Sammensetning av ingeniørdekk

Dekket består av et ytre rør, et indre rør og et putebelte, som brukes sammen med kanten. Det ytre dekket består av tre hoveddeler: kadaveret, slitebanen og perlen. Kroppen inneholder to deler: ledningslaget og bufferlaget, mens det ytre gummisjiktet inneholder to deler: tråkvikten og sidevegggummien.
Slitebanen er det ytre dekkende laget av dekket. Treadgummien er delt inn i to lag: den øvre hette gummien og den nedre basegummien. Cap -gummien kontakter direkte bakken, har slitasje motstand og kuttet motstand, og kan overføre trekk- og bremsekraften på hjulet. Basegummien i bunnen av mønsteret brukes til å buffere vibrasjonen og påvirkningen som overføres fra bakken. Den er vanligvis laget av varmebestandig og skjærbestandig gummi som er forskjellig fra hetten gummi. Kadaveret er laget av flere lag med gummisnorer som er bundet i en viss vinkel. Det er en halvstiv ramme som har plass til trykkluft og har den nødvendige styrken og elastisiteten til å motstå den komplekse belastningen og deformasjonen når dekket brukes, og for å dempe ekstern veivibrasjon og påvirkning. Ledningslaget er skjelettet til kadaveret, som støtter de forskjellige delene av det ytre dekket og fikser den ytre konturen til det ytre dekket. Bufferlaget er plassert mellom kadavernedslaget og slitebanen, og er tilgjengelig i to former: ledning og film. Sideveggen kan beskytte dekkkroppen og kadaveret mot skade og har en viss grad av flex motstand. Hensikten med dekkperlen er å fikse dekket tett på kanten og motstå forskjellige krefter mellom det ytre dekket og kanten. Ledningsringen er grunnlaget for dekkperlen og en viktig komponent i styrken til det ytre dekk. Strukturen er delt inn i fire tverrsnittsformer: firkantede, sekskantede, halvsirkulære og sirkulære. Indre rør Det indre røret er en elastisk sirkulær gummislange som kan strekke seg og passe tett mot det indre hulrommet på det ytre dekket når det blåser opp for å tette luften. Den har egenskaper som høy elastisitet, tårebestandighet, utmattelsesmotstand og utmerket lufttetthet. Den ytterkantstørrelsen på det indre røret er litt mindre enn det indre hulrommet på det ytre dekket. Tykkelsen på hver del av tverrsnittet er forskjellig på grunn av forskjellige bruksforhold som inflasjon. Krondelen eller kontaktdelen er ofte tykkere enn andre deler. Den indre veggen til et rørløst dekk må være foret med et lufttett lag, noe som tilsvarer det indre røret til et dekk av rørtypen. I henhold til deres struktur kan ventilen til det indre røret deles inn i tre kategorier: gummimetallventil (hovedsakelig brukt til personbildekk), gummiputeventil (hovedsakelig brukt til lastbærende indre rør) og vann-luft-luftventil (for spesielle kjøretøyer). Ventilen til det rørløse dekket er direkte festet på kanten.
Klaffen klaffen er plassert ved kontaktpunktet mellom det indre røret og kanten for å beskytte det indre røret mot slitasje av felgenheten. I henhold til deres struktur er klaffen delt inn i tre typer: med form, uten form og flatt belte. Kanten av klaffen er tynn, overflaten er glatt, og den er varmebestandig.
Ulike dekkmønstre har forskjellige grader av trekkraft, kuttemotstand, slitasje motstand, varmebestandighet og flotasjon. Derfor avhenger valget av ingeniørdekkmønster av arten og forholdene i arbeidet.
Rock Pattern Rock Pattern er spesialdesignet for å forhindre skarpe bergkutt, har et bredt malt kontaktområde og utmerket slitestyrke.
Trekkmønster trekkmønster er et retningsbestemt mønster, det vil si at mønsteret på kjørehjulet vender mot den ene siden for å produsere god trekkraft, og mønsteret på følgerhjulet vender mot motsatt retning. På drivhjulet har trinnblokkene en selvrensende effekt for å forbedre trekkraft. De store og dype sporene kan generere høy trekkraft, men på grunn av det lille kontaktområdet er ikke kuttmotstanden og slitestyrken så god som bergmønsteret.
Sporene til stripemønsteret er parallelle med kjøreretningen, med høy retningsstabilitet. Denne typen dekk brukes mest på fritt rullende hjul.
Glatte dekk har ingen slitebaner og brukes til trailere med lav ramme. På grunn av deres høye slitestyrke, brukes de ofte i underjordiske gruvebærere. Glatte dekk som brukes til transportører har vanligvis to spor for å måle graden av slitasje.