Innovasjon av dekkformproduksjonsprosess

Dekkformer er viktige verktøy som brukes i dekk -vulkaniseringsprosessen. Under bruk er formene uunngåelig forurenset av gummi, sammensatte midler og frigjøringsmidler som brukes i vulkaniseringsprosessen. Gjentatt bruk vil danne noen døde områder med mønsterforurensning. Formene må rengjøres regelmessig for å sikre renslighet på overflatene, noe som vil forårsake visse slitasje på formene. I følge industriopplevelsesdata kan et sett med radiale dekkformer produsere omtrent 13, 000 til 20, 000 radiale dekk i løpet av levetiden. Med andre ord, dekkformer er en slags forbruksvarer. Derfor er etterspørselen etter dekkformer ikke bare relatert til det trinnvise markedet for biler, men også til aksjemarkedet, det såkalte ettermarkedet, og til og med hyppigheten av dekkmønsterendringer.
Gummiformer er av forskjellige varianter og er veldig sammensatte. Gummi dekkformer er den viktigste typen gummiformer, med høy spesialisering, kommersialisering, produksjonskonsentrasjon og høyt teknisk innhold. Sykler, motorsykler, biler, ingeniørmaskiner og til og med fly, alle maskiner som bruker gummidekk, krever et stort antall gummi dekkformer. Nå som den største og mest omfattende bildekkformene som gjenstand, vil vi skissere dens utviklingsoversikt.
I dag, med de økende kravene til dekkytelse og kvalitet, øker også kompleksiteten til de opprinnelige komplekse og varierte mønstrene. Vi har sett at mønsterstrukturen har begynt å vise egenskapene til tredimensjonal forvrengning, bue og vinkel. Det er vanskelig å oppfylle den nødvendige presisjonen ved tradisjonelle prosesseringsmetoder; Og flere og flere typer stålark kreves på en form. Den opprinnelige metoden for masseproduksjon av stålark ved å stemplere har ikke lenger kostnadsfordeler. De stadig skiftende kravene til forbrukere har direkte ført til akselerert utskifting av dekkmønstre, og samtidig fremmet strengere krav til produsenter: lite antall former, forskjellige former og komplekse former.
Stålarkene produsert av additiv produksjon har forbedret ytelsen til dekkformer og økt konkurranseevne. Likevel er inlay -problemet med stålark fremdeles et veldig urolig problem for muggprodusenter. Spesielt har reduksjonen i avstanden mellom stålark forårsaket av økningen i antall stålark resultert i at for liten plass til å brukes. Dette problemet er spesielt åpenbart når avstanden er mindre enn 5-6 mm. Derfor er det virkelige potensialet for additiv teknologi ikke bare å produsere 3D -stålplater, men også å skrive direkte ut hele mønsterformen. Med andre ord, realiseringen av integrert produksjon av komplekse mønsterformer er den viktigste anvendelsen av additiv teknologi i dekkformindustrien. I fremtiden vil dekkformede selskaper som mestrer denne teknologien først kunne redusere kostnadene ved å forenkle og digitalisere prosessen, og til slutt skille seg ut i det voldsomt konkurransedyktige markedet.