Fra perspektivet til å forbedre ensartetheten i formhultemperaturfordelingen, reduseres arealet til formbunnsslitasjeplaten, slik som formen på sliteplaten endres fra trapesformet til rektangulær, slik at den totale temperaturen til mønsterblokken økes og temperaturens jevnhet i hulrommet er bedre; Bredden på sliteplaten til den midtre formhylsen reduseres, og den totale temperaturen i formhulen reduseres, og jevnheten til temperaturen til mønsterblokken i formhulen forbedres.
For å unngå problemet med gummihår på dekkoverflaten, kan to aspekter vurderes: det ene er å forbedre strukturen på formporehylsen; den andre er å endre formeksosmetoden. Porehylsestrukturen erstattes av en fjærporehylse fra en vanlig porehylse. Dens arbeidsprinsipp er at under påvirkning av fjæren, slippes gassen i hulrommet ut fra gapet mellom akselkjernen og hylsen. Etter at luften er sluppet ut, presses gummien mot akselkjernen og utøver trykk på akselkjernen, og unngår dermed gummioverløp. Det finnes to typer porehylsestrukturer.
Å endre eksosmetoden til formen er å endre poreeksosen til luftledningseksosen. Endre strukturen til mønsterblokken: Bytt først mønsterblokken til en lagdelt type, og skillelinjen mellom lagene deles i henhold til mønsterstigningen. Gassen mellom gummien og formen slippes ut gjennom det lille gapet mellom lagene. På grunn av den lille størrelsen på gapet vil det ikke bli produsert noen tydelig gummikant på dekkoverflaten, og erstatter dermed ventilasjonen av porene; for det andre behandles en ribbebase på hoveddelen av mønsterblokken. Etter at ribbekroppen er behandlet separat, festes den på ribbebasen med skruer. Gassen slippes ut gjennom gapet mellom ribben og basen, og unngår bruk av porer for eksos, og løser gummihårproblemet til det vulkaniserte dekket.
Fra aspektet av å forbedre gummikanten og forskjøvet mønster av dekkets utseende, med deformasjonen og slitasjen av formdelene, vil det være overløp av lim mellom de to mønsterblokkfasadene, og gummikanter vil vises på dekket. Mønsterblokkskilleflaten endres fra lik deling til en kombinasjon av stort og smått alternerende. Det er to typer vinkelforskjeller mellom store og små mønsterblokker, 6 grader og 6,5 grader, noe som gjør at formen blir mindre stresset og deformert ved deling av store og små mønsterblokker, noe som forbedrer gummikanten og problemer med forskjøvet mønster av dekket. Etter at formstrukturen er optimalisert, er det generelt nødvendig å utføre belastnings- og tøyningsverifisering på den optimaliserte strukturen for å sjekke om deformasjonen og spenningen oppfyller brukskravene. Hvis ikke, fortsett å forbedre strukturen. Hvis den gjør det, er det også nødvendig å vurdere om formstrukturen er enkel å bearbeide og om de eksisterende bearbeidingsforholdene kan oppfylle nøyaktighetskravene. Til slutt må effekten av den strukturelle forbedringen testes gjennom bruk på stedet.
